5. mars i 1916 ble Høybråten Idrettsforening startet av 17 medlemmer i alderen 16 til 20 år. Tilbake på denne tiden ble kjøkkenhager og gårdsplasser tatt i bruk for å drive idrett, men etterhvert ble aktivitetene samlet på to plasse. Styret satte allerede i 1916 ned en banekomité og ett år etter var det klart for kjøp av tomt til idrettsbanet. Valgt tomt målte 11,5 mål og lå nord for Myhregården. Arealet var langt ifra klart til bruk, så det ble lagt mange år og arbeidstimer til å klargjøre banen. 12. juni 1920 kunne banen endelig åpnes for utøvere og publikum. Det var fremdeles mangler, men det ble i årene frem mot krigen jobbet med å løse disse utfordringene. Medlemstallet økte jevnt og ved krigsutbruddet i 1940 hadde foreningen 100 voksne medlemmer og 60 unggutter.

Foto:1931/Groruddalen Historielag.

DE FØRSTE AKTIVITENE

Fra begynnelsen var det tre idrettsgrener i fokus: Friidrett, ski og boksing. Men det vokste flere til: Orientering (1928), tennis (1932), fotball (1932) og turn (1933). Boksing og bryting var starten på Høybråten Idrettsforening. Friidrettsgutta tok godt for seg av topplasseringer. Også klubbens skiutøvere har hevdet seg godt i alle år. I førkrigsårene kom både hytte og badstu i Liabakken på plass, hvilket bidro sterkt til skisportens fremgang i Høybråten og Stovner. Orientering ble tilbudt som gren frem til 1940, det samme med tennisen grunnet vekslende interesse. Fotballen der i mot har siden den ble vedtatt som gren på generalforsamling i 1932 holdt seg og er i dag den største gruppen i idrettslaget. Turn gjorde flere forsøk fra oppstarten, men ble ikke vedtatt som gren før i 1933. På denne tiden manglet de alt av utstyr og materiell, men ved hjelp fra overlærer Hilmar Bjørnstad, Dameturnforeningen og vaktmester Martin Gulbrandsen kom de seg gjennom den første tiden. 

Foto:Groruddalen Historielag.

LIABAKKEN

Det hele startet med at Høybråten Idrettsforening ønsket seg en hoppbakke i Gjelleråsmarka. I 1922 fant Olaf Kristoffersen en egnet plass ovenfor Røa gård. Bakken var i utgangspunktet liten, men med gode muligheter for å utvidere senere. Samme høst inngikk Høybråten en avtale med grunneier om leie av bakken. Etter fire år med dugnadsarbeid kunne det første hopprennet i Liabakken gå av stabelen vinteren 1926. Behovet for større bakke viste seg og allerede i 1936 stod den ombygde bakken ferdig. 



SKIHYTTA

I 1935 laget Thor Eliesen planer for ei hytte. Det ble etablert et andelslag, der andeler solgtes for 10,- per stykke. Det ble laget regler for hytta og hyttekomitéen ble valgt. Hytta ble tatt i bruk av Høybråten Idrettsforening i 1936 og har siden den tid vært et viktig samlingssted for møter og fester i flere generasjoner. Fra starten ble hytta holdt åpen på søndager på samme måte som nå. 

Per i dag er det Seniorgutta som holder dette i gang, til glede for alle de som benytter seg av denne perlen i Gjelleråsmarka. I 1939 ble en badstue bygget på nordsiden av motbakken til hoppbakken. Planer om utvidelse av hytta ble på medlemsmøtet 15. september i 1951 vedtatt og arbeidsoppgavene ble fordelt. Arbeidet med utvidelsen av hytta gikk på dugnad høsten og sommeren 1952, og 30. november ble kranselaget holdt og medlemmene så optimistisk på fremtiden. 

11. Januar 1953 fant en tragisk ulykke sted. Markastua brant ned til grunnen. Like etter ble det avholdt et møte, der man raskt bestemte seg for å fortsette arbeidet i Liabakken, og en ny hytte skulle reises så snart som mulig. Første medlemsmøte fant sted 1. oktober i 1953, og etter avstemning besluttet flertallet at hytta skulle hete Liastua. Innvielsesfesten ble holdt 12. desember 1953 med 58 gjester tilstede. Liabakkens og seniorguttas historie består av en rekke byggeprosjekter. Det er seniorgutta (tidligere kalt Oldermannsligaen) som alltid har stått for vedlikehold, utbygging og drift av hytta, i samarbeid med andre grupper i idrettslaget.